Mozart, W.A.: Andante, für eine Walze in eine kleine Orgel, KV616, 6′

W.A. Mozart (1756-1791):
Ein Andante für eine Walze in eine kleine Orgel, KV 616 (Wien, 5.juni 1791)

Verket ble bestilt til det ‘Müllerske kunstkabinett’. Tidligere grev Deym von Strzitéz gikk nå under pseudonymet herr Müller, etter at han tidligere hadde reist fra Wien etter en duell med dødelig utfall og nå var tilbake i storbyen. Mozart ble trolig kjent med Hr. Müller gjennom Leonhard Posch, som også leverte arbeider til kabinettet.

Hr Müller bestilte flere stykker for mekanisk orgel, også kalt ‘Flötenuhr’, til sitt kunstkabinett. Disse fungerte som stemningsskapende musikk til flere typer installasjoner: Spillende klokker av ulike slag, en kvitrende mekanisk kanarifugl, to voksskulpturer av fløytespillende gutter i spanske klær, en fullskala kvinne i neglisjé sittende ved et selvspillende piano og dødsmasker (Müller lagde trolig også Mozarts dødsmaske). Men også et eget lite kammer kalt ‘Nådegavenes soverom’, hvor man kunne kikke inn og se en ung kvinne ligge sovende på en seng, bare vagt opplyst av alabastlamper og over henne selve Venus, og i følge en beskrivelse akkompagnert av ‘himmelsk fløytemusikk, som om var den inspirert av kjærlighetens pust… En Adagio av den uforglemmelige Mozart.’

Kanskje var det i kammeret med den sovende piken at Mozarts galante Andante i F-dur, KV 616 ble spilt på et mekanisk orgel, eller ‘fløyteklokke’ som det også ble kalt? Andanten er rikt ornamentert og galant i stilen, men har understrømmer av liv, sensualitet, pust, man kan lett forestille seg en voksfigur som vil våkne til live!

Det første primitive trekkspillet ble patentert i 1822 av tyskeren Christian Friedrich Ludwig Buschmann. Hvis Mozart hadde levd et langt liv i stedet for å dø bare måneder etter at Adagioen ble komponert, kan man tenke seg at han hadde fått oppleve det instrumentet som med belgen kan puste liv i den mekaniske musikken!

Frode Haltli